mandag 29. august 2011

En trofast sliter!

Tidlig krøkes som god krok skal bli! Og jeg forsøkte virkelig å bli en god sømmerske i tidlig alder! Den julen jeg var 10 år, fikk jeg denne gamle Singer sveivemaskinen, og lykken var fullkommen!

Nå skulle jeg sy egne klær og Barbie klær, og jeg skulle virkelig piffe opp rommet mitt med nye gardiner og nytt sengeteppe!

Men det ble en heller dårlig start på sykarrieren. For, utålmodig som jeg var, ville jeg prøve å sy selv. Og 1. juledags morgen, endte jeg med å sy meg tvers gjennom fingeren!
Jeg ble heldig vis ikke helt avskrekket av den grunn, men utsatte neste forsøk litt, for å si det slik! Og først i voksen alder, begynte jeg å sy for alvor. På en mer moderne, elektrisk maskin denne gangen!
Men det hender, når jeg ser på den gamle sveivemaskinen, at jeg tenker på alle de kvinnene som har sittet og slitt bak nettopp en slik symaskin, og som under en parafinlampe i de sene nattetimer, sydde for å brødfø familien sin.
For ikke å snakke om all den håndsømmen, som med stor kjærlighet og dyktighet har blitt utført at kvinner til alle tider, både som en dyd av nødvendighet og som et resultat av skapertrang og virkelyst!
"Flickor som syr vid fönstret" (1917) av Carl Larsson.
I dag har jeg en Janome Memory Craft 4800QC, og den gamle Singer symaskinen står til pynt, sammen med gamle trådsneller og sysaker fra en annen tid!
Og jeg er så heldig at jeg i dag har et eget sy- og hobbyrom - et eget kreativt hjørne - flere detaljer derfra skal dere få se en annen gang! Må bare rydde litt der først...!

10 kommentarer:

"Mira" sa...

Herlig innlegg! (som vanlig smiler, koser meg her hos deg!)

Min mormor var ein av disse sliterne, utdannet skredder med 14 barn 7 av hvert slag.

Sydde for folk, og familien, budde på et lite småbruk. Hadde noen sauer og hest. Litt av hvert å stå i med både ute og inne. Ho sydde hardangersøm også, eg er så glad i det eg har som ho har sydd. Ikkje så frykteligt mye, for besto hadde så mange å sy til.

Ho gav mange store flotte duker til lag og foreninger så de hadde gevinster til sine basarer. Sydde selv om ho blei over 90 år. Vinduskarmene fulle av Prinser. (vestlandsk for pelargonia).

Ja nå fikk du meg til å tenke på snille bestemor! Takk skal du ha!

Ønsker deg ei fin uke! Klem,

Barbros lille atelier sa...

Så koselig innlegg, Cathrine - og nydelig illustrert!

Så morsomt at du har sydd på en sånn gammel Singermaskin i din barndom. Jeg har en akkurat maken stående i stuen, men den er bare til pynt:-)

Klem

Hjertedamas blogg sa...

Hei!!! Jeg arvet en Husqvarna sveivemaskin da jeg var ca 9 år. Lå på gulvet og sveivet, og sydde dukketøy, og sydde inn og opp buksene mine. Og sydde lapper i rumpa, når behovet for dukket opp. Jeg er sånn som skal være ferdig, før jeg begynner, så det går litt unna, for å si det sånn. Jobbet som syerske på Helly Hansen, da jeg var ung. Og kjøpte meg en Husqvarna maskin for 26 år siden. En datagreie. Den er utrolig følsom for støv. Stod glemt og gjemt i 16-17 år, før gubben tok den frem igjen og blåste bort støvet. Den funker ennå, selv med ledninger som tidligere bikkjer har tygd i stykker. Så jeg trøkker bånngass, og det går så altfor sagte, he-he. Da jeg jobbet på Helly Hansen, skulle alt gå VELDIG fort. Og det er en dårlig uvane å ta med seg, når man skal sy hjemme:DDDDD I dag har jeg et par bordmodeller og en maskin som står på et bord. Har fjernet symaskina, slik at jeg kan bruke understellet til databord:DDDDD Ha en god dag!!! Her i ytre Østfold plasker det ned:((( klemz Grethe

sylvia sa...

hei.
så nydelig et innlegg,ja disse var noen slitere,
koselige minner om maskinen,
har en i hus jeg å.
litt lettere i våre dager,
ha en fin dag vennen,
klem fra sylvia

Anonym sa...

Takk for en koselig innlegg! Jeg er ingen stor sømmerske, snarere tvert om. Men jeg har vært i besittelse av to stk. sveivemaskiner. Den ene var etter min mormor, men jeg fikk det for meg at den var ødelagt. Undertråden ville liksom ikke bli noe greie på. Den ble derfor gitt til et loppemarked. Den andre arvet jeg etter min mamma. Hun var superflink til å sy. Jeg hadde alltid hjemmesydde klær til jeg var langt oppe i tenårene. Trodde denne maskinen også var ødelagt, helt til min søster forklarte meg hvordan undertråden skulle settes i..... Ja så var det vel det som var feilen med den eldste maskinen også da. Nå er det for sent. Men av alle ting har jeg nå meldt meg på bunadkurs - igjen. Sydde en Åmlibunad til eldste datter til konfirmasjon. Nå er det nest eldste som ønsker seg en (hun har en nydelig Øst-Telemark som skal selges). Gleder meg til broderingen men akk o ve - alt som skal syes på maskin har jeg panikk for. Må vel ta det som det kommer. Jeg har alliert meg med en god kollega som er en reser i bunadsøm, så det skal nok gå.
Ønsker deg en flott uke!
Klem Berit

Maris gyngestol sa...

Så koselig innlegg! Jeg har også en slik stående til pynt -arv etter min bestemor! Utrolig å tenke på hvor mye tid de la ned i arbeidet sitt før i tiden... Synd at mange av disse tradisjonene forsvinner -men det er vel det som kalles evolusjon?! :)

Ha en fortsatt fin dag!
-Mari

lavendel mio sa...

Herlig innlegg!! en koselig historie og vakre bilder:)
Kjenner igjen denne maskinen, min mor sydde og fikset på klærne våre, vi er 9 søsken, så du kan tenke deg:) Min lillesøster var så heldig å arve maskinen, jeg håper å finne ei på loppis eller bruktbutikk en vakker dag:)
Ha en fin uke, klem Hanne

Maya sa...

Utrolig koselig med gamle maskiner :)

Jeg fant plutselig en gammel singer-maskin her på gården også, når jeg drev og rydda litt.. Under en haug med plastposer, sto det jammen meg en elektrisk Singer maskin! Har ikke testet om den virker enda, men det er moro når man finner sånt :)

Bra du ikke ble avskrekket av å sy deg selv i fingeren da :)

Hjertedamas blogg sa...

Hei og hopp!! gunda har kommet i hus, men ikke fått noen plass ennå. Kjøkkenet kommer, når stua er ferdig malt. Og da skal jeg gjøre om en del der, høres ut som om kjøkkenet mitt er større enn de 9 kvm jeg har til rådighet, he-he. Det handler rett og slett om å male skaper og vegger, samt gjøre om på benkene:DDDD For ikke mange år siden sjonglerte jeg med mange baller i lufta samtidig, men pga utbrenthet og veldig angst, så begrenser jeg det nå til en, he-he.Lille Mini-barnebarn har begynt i barnehage, men er hjemme hos Besta fordi han er snufsete og forkjøla, og da får ikke besta svingt med malekoster og sånt. Men hun rydder litt, og sorterer og planlegger. Jeg skal ha de krydderkrukkene i bakhodet, og se om jeg har plass, sånn etter hvert. Og Gunda skal brukes ved evt kakebaking, for sånn hadde mor mi da jeg var barn:DDDDDDD Klemz grethe

2ne sa...

Så herlige bilder - og koselig med disse gamle symaskinene.
Flotte dekorerte glass også :-)
God helg.