Noen ganger er man på rett sted, til rett tid, andre ganger ikke!
Men denne gangen var jeg heldig, og kom hjem fra Gjenbruken i Ås med en pose fylt av rød og hvit ren, skjær Lykke!
Og jeg kunne ikke se meg mett på den, der den lå på kjøkkenbordet og ropte mot meg:
"Jeg er like fin som jeg en gang var! Ta vare på meg, og bruk meg!"
Lykken kom i form av en rød og hvit Fanakofte, som trolig er strikket en gang på 1950-60 tallet!
Den har fine tinnknapper med snøkrystaller, og koften har ikke et eneste hull eller lyte!
Den er pent strikket, og har blitt behandlet pent, det er tydelig å se!
Og da jeg tok den på meg, passet den utrolig nok helt perfekt!
Og jeg kan ikke se meg mett på den, der den henger i all sin prakt!
Men som jeg har lært, skal strikkede kofter oppbevares liggende, så den skal få en fin plass i skapet, sammen med mine andre kofter!
Jeg føler vel egentlig at lykken min er brukt opp nå, og at jeg får være fornøyd med de koftene jeg har!
Men skulle det mot formodning dukke opp en kofteskatt til, vil jeg nok ikke greie å gå fra den!
Men Fanakoften i rødt og hvitt tror jeg vil bli min favoritt!
Og til slutt vil jeg skjenke er vennlig tanke til den som en gang strikket den med kjærlig hånd!